Open Doors med tilstandsrapport om kristendomsforfølgelse
Organisasjonen “Open Doors” publiserer hvert år en rapport som viser hvor i verden kristne er mest utsatt for forfølgelse. Årets rapport ble nylig presentert, og tegner et dystert bilde av situasjonen i mange land. Den minner oss samtidig om hvor viktig det er å kjempe for og verne om tros- og ytringsfrihet.
Organisasjonen Open Doors har siden 1993 publisert sin årlige rapport om kristendomsforfølgelse i verden. På organisasjonens hjemmeside kan man se et kart over hvor i verden forfølgelsen er mest intens, og klikke seg inn på de ulike landene som er rangert.
Rapporten er ikke spesielt lystelig lesning, og enda mer urovekkende er det at forfølgelsen av kristne øker verden over. I 2022 ble over 5600 kristne drept på grunn av sin tro. Svært mange av disse drapene er begått i Afrika, ikke minst i Nigeria, slik avisen Dagen herbeskriver.
Listen ble presentert på en konferanse i Oslo forrige uke, hvor også Stortingsrepresentant for Høyre og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide var til stede. Avisen Dagen har skrevet en artikkel om konferansen som kan leses her.
Søreide gav uttrykk for at hun mener angrep på religionsfriheten fungerer som et barometer for menneskerettighetenes tilstand. Jeg er enig i den analysen. Man sier ofte at den beste måten å måle «helsetilstanden» til demokratiet og rettsstaten er å se på hvordan minoriteter i landet behandles.
En interessant parallell til denne rapporten er HL-Senterets rapport om “Holdninger til jøder og muslimer». Rapporten legger frem resultatene fra tre holdningsundersøkelser, en generell befolkningsundersøkelse, en minoritetsstudie blant jøder og muslimer, og en undersøkelse blant ungdom.
Selv om undersøkelsen viser at nordmenns holdninger til jøder og muslimer har blitt bedre de siste årene, er det fortsatt en stor del av befolkningen som er generelt mistroiske til begge grupper. Spesifikt mener blant annet 1 av 5 at jødene bevisst utnytter minnet om Holocaust til egen fordel. Også 44% mener muslimene selv har skyld i at de blir hetset.
En Europeisk rapport fra 2022 slår også fast at antisemittisme fortsatt er et betydelig problem i Europa, og den påpeker også at antisemittisme er betydelig underrapportert i mange europeiske land. Den viser også en urovekkende trend mot en økning i antisemittisme i mange land.
Islamofobi og diskriminering av muslimer i Europa er også et kjent fenomen. EU-parlamentet vedtok i oktober 2022 en resolusjon om å øke bevisstheten rundt og motvirke islamofobi og anti-muslimsk rasisme i Europa.
Som kristne i Norge er vi heldigvis utsatt for liten grad av aktiv forfølgelse, og har i utgangspunktet et sterkt rettslig vern. Det skal vi være veldig takknemlig for. Likevel er det viktig å minne om at slike rettigheter ikke kommer av seg selv, og at det også er nødvendig å stå opp og kjempe for dem når det trenges. Tidligere skrev jeg om "Den vanskelige annerledesheten". Vi skal ikke så mange år tilbake før minoriteter i Norge var utsatt for forfølgelser som fikk grusomme konsekvenser for de som ble rammet.
Det kan være verdt å ha med seg i den pågående diskusjonen om ytringsfrihet som mange BCC-medlemmer engasjerer seg i. Vi bor i et land som i utgangspunktet gir oss rettslige garantier for ytrings- og trosfrihet. Derfor vil jeg ikke på noen måte sammenlikne oss med forfulgte kristne, som for eksempel Batyr Nurta fra Turkmenistan, som fortalte sin historie på konferansen. Nurta måtte flykte fra hjemlandet på grunn av troen sin, og ble utsatt for forfølgelse og tortur.
Samtidig bør vi være oss bevisst at vi som kristne også har et ansvar for å verne om tros- og ytringsfriheten, bruke den og si i fra når vi mener den blir misbrukt eller forsøkt kneblet. At man bor i «verdens mest ytringsfrie land» betyr ikke at det ikke kan være behov for å kjempe for ytringsfriheten.
Vi kan også oppleve at vår tros- og ytringsfrihet kommer under press, ikke minst når vi utsettes for en massiv negativ og ensidig pressedekning som svartmaler oss som minoritet, med påfølgende hets i sosiale medier. Dette er godt kjent for BCC-medlemmer. Mange muslimer og jøder har opplevd liknende fenomener. Jeg har også skrevet tidligere, og spurt meg selv om hvor reell ytringsfriheten til norske minoriteter er?
Hvis vi mener tros- og ytringsfrihet er viktige verdier det er verdt å beskytte, bør vi også være oss vårt ansvar bevisst, til å stå opp for og beskytte disse rettighetene. Både for oss selv og andre minoriteter i samfunnet.