Verden uten Gud

Her om dagen observerte jeg en interessant diskusjon utspille seg på twitter. En frittalende og ivrig lokalpolitiker fra Færder i Vestfold, la ut en tweet hvor hun hevdet at «en verden uten religioner ville vært sjukt mye lettere for barn, ungdom og mennesker å forholde seg til. Akkurat det er jeg helt sikker på.» Tweeten utløste en heftig response fra en prest, som mente tweeten var hatefull. For meg er det imidlertid de videre implikasjonene av påstanden hennes som er mer interessante.

Lokalpolitikeren Cathrine Palm Spange fra Færder publiserte denne tweeten under en Dagsnytt 18 sending den 27-juni. I denne sendingen ble saken om en ung muslimsk gutt som nektet å håndhilse på en kvinnelig rektor diskutert. Denne saken har jeg også tidligere skrevet om her.

Tweeten ble først tilsynelatende ikke møtt med mange motforestillinger av de over 17 000 følgerne Palm Spange har på Twitter. Helt til denne re-tweeten plutselig dukket opp:

Espen Gya er prest i Stavanger, og ble åpenbart provosert av påstanden Palm Spange fremmet. Han omtalte det sågar som «hat». Hvorvidt Palm Spanges kommentar kan tolkes som hat er definitivt et åpent spørsmål. De aller fleste vil kanskje heller definere det som religionskritikk. For meg er det langt mer interessant å drøfte i hvilken grad personer som ytrer liknende meninger som Palm Spange har reflektert over implikasjonene av en slik påstand.

Humanismen som alternativ

Mange ateister peker på humanismen som alternativ til kristendommen. Helt grunnleggende for humanismens tenkning er den såkalte «Amsterdam Declaration» som ble utformet på den første internasjonale humanistkongressen i 1952.

Humanismens program handler i stor grad om å sette «mennesket i sentrum», noe som sikkert mange gjenkjenner som en beskrivelse av tankegangen fra renessansen på 1400-tallet. Det er menneskets grunnleggende behov og menneskets verdighet som skal være i fokus.

Tanken om å ta vare på og beskytte mennesket er gode tanker. Men der humanistene argumenterer for at disse tankene er universelle, «selvsagte» helt grunnleggende menneskelige sannheter som historisk finnes i alle kulturer, er det andre igjen som argumenterer for at disse tankene og ideene er helt spesifikt kristne.

Tom Holland

En av de mest kjente kritikerne av humanistene og andre som forsøker å skape en basis for moderne liberal rettighetstenkning uten basis i kristendommen, er historikeren og forfatteren Tom Holland. I november 2022 holdt Tom Holland et uhyre interessant og tankevekkende foredrag om nettopp dette. Foredraget ble holdt i regi av den kristne tankesmien «Theos», som deres «annual lecture» for 2022.

Valget av Holland var neppe tilfeldig. Tom Holland har på kort tid blitt en av vår tids mest innflytelsesrike historikere, og har markert seg som en frittalende og tydelig forsvarer av kristne verdiers sentrale plass i den vestlige sivilisasjonen. Han lager også podcasten «The rest is history» sammen med Dominic Sandbrook.

Hollands foredrag hører i mine øyne hjemme blant ting som burde være pensum i enhver videregående skole, og som burde sees av alle med makt og innflytelse i samfunnet. Han redegjør på en presis og overbevisende måte for hvorfor de verdiene humanistene, og for så vidt våre moderne samfunn legger til grunn for sin verdensanskuelse og sitt syn på menneskeverdet, er helt grunnleggende kristne.

Basert på dette fremstår den type påstander som Cathrine Palm Spange fremsatte i sin tweet som både kunnskapsløst og naivt. Palm Spange fulgte selv opp med å unnskylde seg med at det var en tweet skrevet «i farta» som kommenterte radioprogrammet Dagsnytt 18, slik en rekke norske politikere og samfunnstopper har for vane å gjøre under emneknaggen #dax18, beklaget at hun «såret fine Espen» og uttrykte et ønske om «å legge debatten død».

Personlig er jeg lite begeistret, både for argumentasjon og for måten å forholde seg til egne påstander på. Dessuten syntes jeg både temaet og diskusjonen var altfor interessant til at det ville være et alternativ «å legge en slik debatt død», all den tid forholdet vårt til kristen tenkning i dag åpenbart er preget av en lang rekke overfladiske fordommer og regelrette myter.

Tvert imot mener jeg det i høyeste grad er behov for både debatt, samtale og folkeopplysning rundt temaet «kristendommens påvirkning og innflytelse på vestlig tenkning».

Friedrich Nietzsche

Tom Holland vier i sitt foredrag relativt mye tid til filosofen Friedrich Nietzsche, som av mange regnes som selve grunnleggeren av den moderne ateismen. Nietzsche er verdenskjent for sitatet «Gud er død» - men et kanskje mindre kjent sitat er enn mer illustrerende for at Nietzsche fullt ut forstod hva konsekvensene av «Guds død» impliserte:

«Når en gir opp sin kristne tro, drar en samtidig retten til kristen moral bort under føttene sine».

I motsetning til mange moderne ateister, som later til å akseptere kristne grunnverdier som «universelle verdier» uten ytterligere refleksjon, eventuelt ved å omdefinere disse som humanisme, var Nietzsche langt mer radikalt innstilt i det å ta innover seg hva «guds død» i realiteten betydde for menneskelig sivilisasjon.

Kristendommen hadde – ved sitt forsvar for det svake og skrøpelige – gjort hele menneskeheten syk, hevded Nietzsche. I motsetning til humanismens verdsettelse av menneskeliv beundret han antikke sivilisasjoner som antikkens Hellas, for dens vilje til grusomhet.

Et sentralt anliggende for Nietzsche handlet om å fri menneskeheten fra kristendommens «slavemoral», hvor man verdsatte vennlighet, empati og sympati. I kontrast til dette stod «herremoralen» som verdsatte stolthet, rikdom, berømmelse og makt.

Tom Holland trekker i foredraget sitt linjene mellom Nietzsches frigjørelse fra kristen «slavemoral» til Nazistenes legitimering av folkemord. Holland bruker et kjent sitat av Heinrich Himmler:

«Det er ikke noe spesielt ved menneske. Han er kun en del av denne verden.»

Mennesket hadde altså ingen iboende verdi i seg selv. De var kun «en del av verden», og hadde derfor heller ikke noe krav på spesielle rettigheter eller beskyttelse.

Nazistene bygde hele sin ideologi og begrunnet sine grusomheter i prinsippet om «den sterkestes rett». Begrepene «übermensch» (overmenneske) og «lebensraum» (livsrom) gir oss fortsatt i dag ubehagelige assosiasjoner. Men Tom Holland argumenterer for at de dypest sett kan sees på som frukter av en dekonstruksjon av kristen moral, inspirert blant annet av ateisten Friedrich Nietzsche.

Det betyr selvsagt ikke at jeg argumentere for at Cathrine Palm Spange eller andre likesinnede er «nazister» eller «forsvarer folkemord» fordi de er kritiske til religion. Palm Spange fremstår tvert imot som et sympatisk og vennligsinnet menneske. Det er selvsagt også helt legitimt å være kritisk, både til religion generelt og til kristendommen spesielt. Ikke minst hvordan den ofte praktiseres i former som er langt borte fra det menneskeverdet og den nestekjærligheten Jesus faktisk forkynte.

Men det jeg gjerne ønsker meg, er at vi kunne ha en større erkjennelse av, og en mer opplyst og nyansert debatt om, hvilken posisjon kristne verdier faktisk har i samfunnet vårt, og hva vi risikerer når vi i økende grad fjerner oss fra dem. I en tid hvor ulike former av moralsk relativisme overtar stadig nye områder i samfunnet vårt, kan det være verdt å minne om at ingen form av moralsk dekonstruksjon kommer uten konsekvenser.

Her kan du se Tom Hollands foredrag i sin helhet: