Kristendom og lærdom – intervju med Bjørn Are Davidsen - del 2

Her følger andre del av intervjuet mitt med Bjørn Are Davidsen. Denne delen av intervjuet tar for seg lærebøker og undervisningsmateriell i skolen.

Du har fagsjekket mange skolebøker. Hvordan vil du si den generelle kvaliteten på lærebøkene er?

All generalisering blir jo en løgn, men lærebøkene er ofte pedagogisk gode. Men det finnes en del tydelige blindfelter. Spesielt vitenskapshistorie og kristen tro. Der er det utrolig mye rart som sies. Også om middelalderen og opplysningstiden, disse nøkkelepokene, sies det mye rart.

Man har skapt en slags «story» om overgang fra «mørke til lys». Denne storyen former også lærebøkenes fremstillinger. Fordi man går fra middelalder til renessanse så overdriver man hvor mørk middelalderen var og hvor lys renessansen var. Og så blander man kortene, fordi man sliter med overgangen fra renessansen til opplysningstid. Så innfører man brått noe kritisk om kirken igjen, siden etter renessansen er det åpenbart tilbake til det bakstreverske igjen. Periodiseringen blir vanskelig rent pedagogisk fordi den tvinger dem inn i et slags narrativ som forstyrrer.

Det er alltid noen rariteter. I fagsjekk tar vi ikke bare opp såkalte kristne ting. Et eksempel er historien om Jesse Owens, afro-amerikaner som vant en rekke OL gull i Berlin i 1936. I noen lærebøker gjør man et nummer ut av at han ble behandlet rasistisk av Hitler og nazistene. Men i praksis var det det motsatte som var tilfelle. Han ble ikke behandlet ille av nazistene. Men han fikk ikke komme i audiens til den amerikanske presidenten. Så det var USAs raselover og rasisme som rammet ham. Uten at det betyr at Hitler var bedre enn amerikanerne.

Så ofte har man en eller annen fortelling som styrer hva man skriver, og så sjekker man ikke dette med fakta. Derfor mener jeg også det er behov for et uavhengig organ som sjekker.

Men lærebøkene er pedagogisk ofte gode, bortsett fra KRLE. Der er det et veldig utenfra blikk, og det er veldig teoretisk.

Du nevnte det litt allerede, men kan du si litt mer om hvorfor du mener det er viktig at noen uavhengige aktører kryssjekker lærebokforfattere?

Jeg mener så langt at forlagene har sviktet for mye i å drive med kritisk tenkning rundt sine egne presentasjoner. Det er lite selvkritikk og lite oppgjør med hva man har skrevet feil. Man legger litt lokk på det, enten det er bevisst eller ubevisst. Jeg tenker at det hadde vært utrolig bra om lærebøker kunne kommet med eksempler på hva lærebøker hadde tatt feil av før. Det hadde jo vært morsomt for elevene alt det rare lærebøkene har sagt, som kanskje er ting folk fortsatt tror er riktig.

Men man tenker kanskje at vanlige folk skal få en form for mistillit til de akademiske institusjonene?

Davidsen blir engasjert og hever stemmen.

Men skal vi ikke undervise folk i kritisk tenking? Jeg har selv endret mine bøker flere ganger, fordi det var for mye feil! Først en bok i 1998 som het «da kvinnen fikk sjel og andre historier», senere en ny variant som var utarbeidet, som het «Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø» i 2010. Og da hadde jeg måttet endre en del ting som jeg så var rett og slett feil.

Hvis du er fremoverlent og interessert i et felt så lærer du noe nytt stadig. Og noe av det nye gjør at det gamle du trodde var feil, eller ikke godt nok forklart, det var så mye unøyaktigheter i det at det må skrives om. Men hvis du ikke er fremoverlent, står du i fare for å gjenta de samme feilene, ikke bare i din forrige bok, men også i de bøkene du har brukt. For lærebøkene skriver ofte av hverandre, så de gjentar og til og mer forsterker enkelte feil.

Hvordan fungerer prosessen med utvikling av nye lærebøker? Hvem bestemmer hvilke bøker som tas inn i skolen, og hvordan kvalitetssjekkes disse?

Skrivingen av bøker varierer fra barneskole, mellomtrinn og videregående. For videregående er som oftest seriøse fagfolk som skriver, og man har kildehenvisninger i bøkene. For barneskolen og mellomtrinnet er det ofte lærere som skriver læreboken, og man oppgir ikke kilder. Det fremstår for meg som om man ofte skriver av tidligere lærebøker, eller så henter man i overkant mye inspirasjon fra andre som heller ikke har basert seg på kilder. Prosessen for skriving er altså litt forskjellig, avhengig av målgruppen for lærebøkene.

Det finnes imidlertid ingen form for eksternkontroll. Før måtte bøkene godkjennes av et organ i kirke- og undervisningsdepartementet, men det ble opphevet for ca 20 år siden. I dag er det forlagene selv og forlagskonsulenter, eventuelle rådgivere som forfatterne bruker, som bestemmer hva som er riktig og galt. Jeg har vært rådgiver selv ved et par anledninger, gjennom mitt arbeide i fagsjekk. De mente det var bedre at jeg sa ifra på forhånd enn at jeg kommer og slaktet dem etterpå.

Så det finnes ikke noe offentlig sjekkinstans for lærebøker?

Nei. Fagsjekk er faktisk det nærmeste du kommer. Og da står det dårlig til, utbryter han. Selv om jeg har stor respekt for Bjørn Ares kunnskapsnivå, må jeg si meg enig i at et fjerdedels årsverk er litt lite. Heldigvis vurderer Bjørn Are å utvide arbeidet med fagsjekk, og hente inn flere ressurser.

Hva er den vanligste årsaken til feil i lærebøker og undervisningsmateriell i skolen?

Man tror man vet hvordan det er. Og spesielt innenfor vitenskapshistorie, middelalder og kristen tro gjennom historien. Man har et for mørkt bilde, og ser det hele for mye utenfra, uten noe eierskap. Derfor setter man seg ikke skikkelig inn i historien. Og reagerer ikke på rare fremstillinger, og hva som ikke «klinger musikalsk». I tillegg ender man altfor ofte opp med et slags konflikt- eller maktperspektiv. Når du skriver om middelalderen skriver du om maktkampene, f.eks mellom kirke og keiser. Pave og keiser. Investiturstriden. Korstogene. Inkvisisjonen. Hekseprosessene, som man av en eller annen grunn legger til middelalderen, selv om man vet at dette kom senere.

Så hva drev kirken med i middelalderen? Slåss med keiseren. Manet til korstog. Drev med inkvisisjon. Ledet an i retning av hekseprosesser. Slemme kirken! Og så tar man ikke med helt avgjørende poenger, som at man for første gang fikk en motmakt til fyrstene, en moralsk motmakt. Som kunne si, det du gjorde der var galt. Du må ta deg av de fattige. Du må dømme rettferdig. Du må fokusere på lærdom, osv. Ikke at man var verdensmester i alt dette, men det var de impulsene som forandret hele vår kultur i retning av likeverd f.eks. Men det kommer ikke frem! I stedet er det dette maktperspektivet.

Selvsagt hadde kirken makt, og den ble ikke alltid brukt bra. Men de andre tingene, som jeg opplever som utrolig mye viktigere for vår kulturutvikling nedtones eller droppes. Fordi man kan ikke noe om det! Man har ikke lest for eksempel Tom Holland. Eller meg. Så det etterlates et veldig skjevt inntrykk, av at de kristne vil ta oss tilbake til middelalderen. Hva driver f.eks BCC med? Ta oss tilbake til middelalderen! Dere gikk jo i skjørt lenge. Bjørn Are ler. Der har du sånne fordommer og klisjeer.

Har du et råd til skoleelever og foreldre, om hvordan de best kan forsikre seg om at opplæringsmateriellet og undervisningen holder god kvalitet?

Les lærebøkene. Og spør barna! Vi spurte barna våre en gang, hva lærer dere på skolen? Jo, om steinalderen. Ja hva lærer dere? Jo, kvinnene, de stengte dem inne i sånne innhegninger. Men det stod ikke i læreboka! Av en eller annen årsak.

Lærere lærer bort mye rart, også ting som ikke står i læreboka. Lærere er noen ganger «all over the place».  Læremidlene de bruker kan også være mye rart. Videoer, nettsteder osv.

Hvis man lurer på noe kan man også ta kontakt med meg, sier Bjørn Are.

Generelt sett, bare følg med! Og av og til kan man også bare sjekke, stemmer det? Jo man tror det stemmer, men man kan være litt nysgjerrig. Man kan kryssjekke det de lærer med andre kilder.

Noen ganger er det stor uenighet omkring viktige spørsmål?

Men det spørs hva du snakker om. En ting er politiske spørsmål. Men når det gjelder faktakunnskap, så er det noe annet, og der kan man sjekke.

Man må følge med, våge å undersøke. Hvis alle kilder sier noenlunde det samme, så er det greit. Men hvis du ser at det er et stort spekter av meninger, så er spørsmålet, hvorfor har læreboken valgt akkurat dette perspektivet, hvis spekteret er så stort? Er det politisk, kulturelt? Tilfeldig? Vet de ikke bedre?  Så kan du spørre noen, lærere du kjenner, sånne som meg, skrive et leserbrev, eller skrive til forlaget.

Jeg har prøvd det å skrive til forlaget, og det er veldig varierende hvor mye respons de gir. Noen forlag er veldig flinke til å gi respons, og til og med endrer læremidlene.

Slik som f.eks den boken som beskrev at barn i BCC utsettes for alvorlige psykiske overgrep?

Ja! Satt litt langt inne skjønte jeg, men de gjorde det til slutt.

Noe er vurderingssaker, men når det kommer til helt åpenbare feil, da vil læreboken måtte rettes. Er det mer skjønnsspørsmål så sitter det litt lengre inne. Det er et spekter av bakgrunner som gjør at de reagerer forskjellig. Men enkelte forlag svarer ikke, selv om det blir påpekt åpenbare feil. Og det syntes jeg er betenkelig, avslutter Bjørn Are før han må haste videre til neste avtale.

Vil du kontakte Bjørn Are med spørsmål om læremidler i skolen eller andre ting du lurer på, kan han kontaktes gjennom fagsjekks kontaktskjema her.