Julens sang og musikk - Del 6
Deilig er jorden.
Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Henrik Stokken.
Den 25. juli 1850 sto to store hærer mot hverandre ved Isted i Slesvig. Slesvig ligger i dag Nord-Tyskland, men var på denne tiden en del av Danmark. Danmark var i krig med flere tyske stater, i en langt og bitter konflikt som vi kaller for Treårskrigen.
Slaget ved Isted blir brutalt. Over 1000 mennesker mister livet på begge sider, og enda flere tusen blir skadet. I vår tid kan det dessverre virke som et lavt nummer, men på den tiden hadde det aldri vært et slag av en slik størrelse i Danmark. Krigens, og verdens, brutale virkelighet nådde inn i den danske folkesjelen. Tusenvis av mennesker opplevde at en far, ektemann, sønn eller bror aldri kom hjem, eller ikke var den samme hvis de gjorde det.
På den tiden var den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann aktiv. Han hadde blitt oppfordret av en venn til å skrive en dansk tekst til en kjent folkemelodi. Melodien stammet fra Tyskland, og ble sunget til teksten «Schönster Herr Jesu».
Originalteksten har et sterkt religiøst preg. Her blir Jesus hyllet som Herre over hele verden. Så blir også skaperverket og menneskene hyllet, før det blir stadfestet at Jesus er Herre over alt dette gode.
For Ingemann, og de som var påvirket av de blodige krigshandlingene, kan det tenkes at det var vanskelig å hylle alt dette gode som tilsynelatende skulle være i verden. De hadde jo sett hvor mye lidelse og død som menneskene er i stand til å påføre hverandre.
Igjen står: «Deilig er jorden».
Her har Ingemann tonet det høykirkelige budskapet ned. Men ut av all krig og elendighet kommer teksten.
Deilig er jorden,
Prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre riker på jorden,
går vi til paradis med sang.
Det er altså ikke verden som er så storaktig og flott, og særlig ikke menneskene, men Gud som er god. Verden beskrives som fager, men menneskene er kun på gjennomreise her. De er på pilegrimsreise, på vei til sitt ekte hjem.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
I Ingemanns tekst, er hyllesten av menneskeheten borte, som vi finner i den tyske originalen. Menneskeslekten går sin skjebnesvangre vei. Men så blir vi introdusert til «tonen fra himlen». Denne tonen er konstant igjennom menneskenes forandringer. Den går ikke bare igjennom rom (fra himmelen til jorden), men også gjennom tiden. Hva denne tonen er, får vi vite i det tredje verset.
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!
Her kommet julens budskap inn. Det ble først kunngjort for hyrdene på marken. Så har menneskene overlevert budskapet mellom hverandre helt fra denne stunden, og frem til i dag. Hva budskapet er, får vi vite i de siste strofene: «Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født!»
Jesu fødsel er menneskets glade budskap. Når Jesus, som Guds Sønn, kom til jorden, har mennesket fått et håp. Et håp om å bryte ut av verdens mange plager og elendighet, og komme til Guds evige rike. Vi kan frelses fra byrden som det er å være et menneske. I all elendighet og brutalitet vet vi det at vi bare er gjester og fremmede på jorden, som pilgrimmer på vei til paradis.
I julen blir vi igjen minnet om dette, og det glade budskapet blir overlevert fra sjel til sjel på nytt.
Her er en nedtonet og vakker versjon, fremført av Iver Kleive: