Julens sang og musikk – del 1

Det nærmer seg jul, og i den anledning vil jeg legge ut noen historier som omhandler noen av mine favorittjulesanger.

Hvis noen forventer å få lengre utlegninger om Michael Bublè eller Mariah Carey må jeg nok dessverre skuffe dere. Det er nok mer klassiske julesanger som omhandler julens kjernebudskap som ligger mitt hjerte nærmest.

Dagens anbefaling er en klassiker, som jeg antar veldig mange har et forhold til. Den er opprinnelig tysk, med tittelen «Es ist ein Ros entsprungen». På norsk er det mest kjent med den litt gammelmodige tittelen «Det hev ei rose sprunge», hvor inspirasjonen fra den tyske uttrykksmåten er lett gjenkjennelig.

Sangens forfatter er ukjent, men det ble trykket for første gang i 1599, og har siden blitt oversatt til en rekke språk. Den synges normalt på melodien til den tyske komponisten Michael Praetorius fra 1609.

Sangens innhold henter inspirasjon fra Profeten Jesaia kapittel 53.2, som er en messiansk profeti, som av kristne naturlig nok regnes for å omhandle Jesus:

Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
som et rotskudd av tørr jord.
Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
ikke et utseende vi kunne glede oss over.

For mange kristne gir julen en anledning til refleksjon nettopp over det at «Gud ble menneske». Jesus ble født inn i fattige kår, som Guds sønn, og dog regnet for å være sønn av en snekker fra Nazareth, en fattig og bortgjemt provinsiell landsby. Her vokste Han opp og ble verdens frelser, som sann Gud og sant menneske.

Dette er et fascinerende mysterium som mennesker i tusenvis av år har grunnet på, og som har inspirert noen av de mest spektakulære og gripende musikalske verk som eksisterer i vår sivilisasjon.

Her er en acapella versjon, spilt inn på originalspråket av det britiske koret VOCES8: