Hva kan vi lære av Luka Modric og Kroatia?
De siste ukene har jeg, i likhet med mange andre, fulgt med på fotball VM fra Qatar. Jeg har latt meg begeistre av blendende teknikere fra Argentina, Brasil og England, og blitt sjarmert av entusiasmen og energien til Marokko. Likevel er det et lag og en spiller som skiller seg ut, og som gang på gang gjør et uutslettelig inntrykk på meg. Det er Kroatia og Luka Modric.
Vi som ser mye på fotball (jeg ser nok mer enn gjennomsnittet) har i mange år lagt merke til den lille ballkunstneren på midtbanen til Real Madrid og Kroatia. En nokså unnselig fyr på 172 cm, tynn og litt hengslete. Hadde man gått forbi ham på gata ville man neppe lagt merke til ham. Men når han kommer ut på en fotballbane og får en ball i beina kan man ikke unngå å bli imponert.
En ting er balansen, grunnteknikken, mottakene, skudd- og pasningsteknikken (ofte med yttersiden av foten, et klassisk varemerke for Modric er at han omtrent skyter og sentrer like godt med yttersiden som med innsiden av foten). Men overblikket, evnen til å lese hva som kommer til å skje, kapasiteten til å løpe nesten uendelig langt og likevel ha krefter til overs på slutten av kampene, er vel så imponerende. Han er en type spiller alle trenere drømmer om å ha i laget.
Det som likevel imponerte meg mest, er å se respekten han viser for med- og motspillere. Etter kampen mot Brasil, hvor Kroatia kom tilbake fra å ha ligget under 1-0, for deretter å slå ut den kanskje største favoritten av alle på straffespark, var Modrics første reaksjon å gå bort til de sønderknuste brasilianske stjernene for å trøste dem.
Livshistorien hans er også en inspirerende. Han vokste opp under krigen i Jugoslavia på begynnelsen av 90-tallet, da Kroatia ble frigjort som en selvstendig stat. Bestefaren ble henrettet av Serbiske soldater, og Luka og familien måtte flykte til en nærliggende by, hvor de bodde på et hotell som var gjort om til en flyktningeleir. Her fikk han tiden til å gå med å spille fotball. Med tiden ble han oppdaget av en lokal klubb, og fikk etter noen år i mindre klubber innpass i en av Kroatias største klubber Dinamo Zagreb. Derfra videre ut til Tottenham og Real Madrid, hvor han har vunnet stort sett det som er å vinne av trofeer.
Modric er «hjernen» i et imponerende Kroatisk kollektiv, hvor mottoet ser ut til å være «en for alle, alle for en». Det er et lag det er uhyre vanskelig å bryte ned, og som evner å stå distansen ut gang på gang. Derfor har de vist en egen evne til å vippe jevne kamper i sin favør.
For meg har også det å se Kroatia og Luka Modric spille fotball vært en anskuelighetsundervisning i hvordan enhet og samhold gir styrke, og hvordan tøffe opplevelser kan snus til positiv læring. Og hvordan det å være en av verdens beste i det du gjør helt fint kan kombineres med å vise omsorg og respekt, også for motstandere.
Luka Modric kunne endt opp som et traumatisert krigsbarn, men han ble en av verdens beste fotballspillere. Kroatia er et lite land med kun ca 4 millioner innbyggere, men hevder seg gang på gang blant de beste i verdens største idrett. I kveld skal de for andre gang på rad spille semifinale i et VM i fotball. Det er en imponerende prestasjon!
For meg er de forbilder til inspirasjon om hva som er mulig å få til, når man ser muligheter og ikke begrensninger. Og når man står sammen som et lag.