Hva blir konsekvensene når pressen blir lurt?

Konsekvensene av at pressen publiserer uriktig informasjon eller på andre måter bidrar til å spre et falskt narrativ er enorme, og kan potensielt gjøre katastrofal og uopprettelig skade. Pressedekningen av eksplosjonen utenfor et sykehus i Gaza er et eksempel på hvor galt det bærer av sted når pressen kjøper løgner fra en terrororganisasjon.

Jeg har tidligere drøftet presseetikk i andre sammenhenger her på bloggen. Men bakteppet for dagens artikkel er langt mer alvorlig og kan, potensielt sett, ha enorme og uoverskuelige konsekvenser.

At en liten, norsk menighet som BCC utsettes for negativ presseomtale basert på villedende informasjon er ille nok. Konsekvensene for BCC er reelle, og ubehagelige. Men at «fake news» potensielt sett kan utløse opptøyer, vandalisering av synagoger, angrep på ambassader og konsulater, ja til og med noe som kan minne om tredje verdenskrig er noe helt annet.

I mine øyne var det noe i nærheten av det som skjedde kvelden den 17-oktober. Da nyheten om en stor eksplosjon rett ved et sykehus i Gaza ble kjent i går kveld, sjekket jeg raskt tre av de største og mest brukte nyhetskildene i Norge, nemlig NRK, VG og Aftenposten.

Alle tre var unisone i sin rapportering av angrepet som et israelsk angrep på Gaza. Alle rapporterte om enorme ødeleggelser og hundrevis av døde.

Alle tre siterte samme kilde. Hamas.

Norske medier var ikke alene om dette. Store, anerkjente internasjonale mediehus som BBC og The New York Times gjorde det samme.

Dette førte naturlig nok til at jeg begynte å stusse, og jeg tok til sosiale medier for å se om det fantes andre versjoner av denne historien. Jeg var ikke fremmed for tanken om at en israelsk rakett eller en bombe kunne ha rammet et sivilt mål ved et uhell. Men et sykehus?

Et annet spørsmål jeg stilte meg selv var om sykehuset kunne vært brukt av Hamas, enten som kommandosentral, lagringsplass for våpen eller til og med som utskytningsrampe for raketter. Basert på hvordan Hamas opptrer later de til å ha få, om noen, skrupler i denne sammenhengen.

Sosiale medier er i utgangspunktet ingen troverdig nyhetskilde. Det finnes en haug med aktører der som bedriver ren propaganda, og som har liten interesse i sannheten. Disse aktørene finnes på begge sider i denne type konflikter. Derfor er man nødt til å finne andre kilder, kilder med en historikk som kan bevise at de, under normale omstendigheter, tar faktasjekk og verifisering på alvor, og som kan vise til at de tidligere har snakket sant i sin dekning av denne typen emosjonelt ladede konflikter.

En slik kilde som jeg ofte selv har benyttet, er Bellingcat.

Bellingcat er et nettsted grunnlagt av Briten Eliot Higgins. Higgins er en kjent faktasjekker som har jobbet svært mye med Russland-Ukraina konflikten, og som er kjent for å bruke åpne kilder for å avdekke fakta i kompliserte saker. Bellingcat ble verdenskjent etter at de bidro til å avdekke at pro-russiske opprørere i Øst-Ukraina stod bak nedskytingen av flight MH17 fra Malaysia Airlines over Øst-Ukraina i 2014.

Higgins har en konto på sosiale-medier plattformen X (tidligere Twitter) som jeg følger, og som jeg ofte sjekker som kilde for å eventuelt kunne verifisere diverse påstander i pressen eller på sosiale medier om ting som har skjedd, spesielt hendelser relatert til Ukraina eller Midtøsten.

Utover kvelden den 17-oktober begynte ny informasjon og nye meldinger å tikke inn. Higgins delte forløpende informasjon på sin X-konto, og I løpet av kvelden og morgenen etter formet det seg etter hvert et bilde av situasjonen som sterkt tydet på at eksplosjonen ikke var forårsaket av israelsk bombing, men av en rakett fra palestinsk side som hadde falt ned ved en feil. Og selv om det var mange drepte, var det neppe snakk om 500 døde, slik det først ble rapportert fra blant annet NRK.

Denne informasjonen ble først publisert av uavhengige faktasjekkere fra blant annet Bellingcat. Etter hvert fulgte også norske og internasjonale medier etter. En rekke nyhetsartikler ble endret, hovedsakelig i all stillhet.

Å skulle oppsummere hvorfor, ville ta for lang tid, så jeg linker heller til andre som har skrevet om dette, blant annet Aftenposten, og Higgins egen X-tråd som omtaler temaet kan leses under:

Men effektene av at Hamas-propaganda hadde blitt spredt gjennom en rekke norske og internasjonale medier var allerede i ferd med å utspille seg. Rapporter om demonstrasjoner, opptøyer, vandalisering av synagoger og angrep på ambassader og konsulater begynte også å tikke inn samme kveld.

Det er selvsagt naturlig at noen blir opprørte og sinte når noen angriper et sykehus. Å angripe et sykehus blir med rette ansett for en særdeles nedrig handling, som, nesten uansett omstendigheter, ikke kan forsvares på noen som helst måte.

Men når sinnet baserer seg på propaganda og feilinformasjon, er det da berettiget? Og når konsekvensen av denne gjengivelsen av propaganda fra en terroristorganisasjon blir vandalisering av synagoger og opptøyer som gjør gater og torg i europeiske byer utrygge, har ikke da disse mediene et medansvar for at dette skjer?  

Storbritannias statsminister Rishi Sunak har tatt opp denne problemstillingen og kritiserte i relativt sterke ordelag blant annet BBC, som var et av mediehusene som var raskt ute med å publisere påstandene til Hamas om at Israel stod bak angrepet. Han uttalte blant annet at «Hamas påstander bør behandles på samme måte som propaganda fra Kreml.»

I ettertid har de fleste mediehus endret sine påstander. På sosiale medier finnes nå en rekke bilder som viser hvordan overskriftene i nyhetsmediene endret seg gjennom kvelden den 17, og på morgenen den 18-oktober. Språkbruken ble også endret. Fra å handle om "angrep" og "krigshandlinger", ble det nå endret til en "eksplosjon". Noe som "bare skjedde".

Realiteten var altså at disse mediehusene ble lurt av en terrororganisasjons propagandaapparat, som brukte dem i et kynisk spill. Man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, men vi kan trygt anta at Hamas bevisst har hatt til hensikt å piske opp anti-israelsk og anti-jødiske holdninger i befolkningen i flest mulig land, blant annet for å fjerne oppmerksomheten fra sine egne avskyelige handlinger.

Personlig syntes jeg det er skammelig at store medier lar seg bruke på denne måten, for så bare å feie det hele under teppet i etterkant ved å vise til endrede overskrifter på nyhetsartiklene. Men budskapet er allerede spredt. Og Hamas har fått valuta for pengene, i form av nye demonstrasjoner, opptøyer, vold og vandalisme, og mer anti-israelsk og anti-jødisk hat spredt på sosiale medier.

Når skal nyhetsmedier som NRK ta på alvor at en slik uansvarlige pressedekning kan få fatale konsekvenser? Bortsett fra Aftenpostens artikkel ser jeg i liten grad noen selvrefleksjon eller selvkritikk hos disse store medieaktørene. Men dette er altså aktører som i stor grad former vårt bilde av verden rundt oss. Enten vi liker det eller ikke.