Den tolerante intoleransen
En lokalpolitiker I Moss har på sosiale medier gått knallhardt ut mot BCC. «Det går en grense for hvor mye intoleranse jeg kan tolerere» sier han i et intervju til Moss avis. For meg er dette nok et godt eksempel på «tolerant intoleranse».
Som kristen med et temmelig tradisjonelt syn i verdispørsmål har jeg med årene måttet vende meg til at meningene mine provoserer mange. Det er for så vidt greit nok. De som mener noe annet må gjerne være rykende uenig med meg.
Men så er det nå en gang slik at vi lever i et demokratisk samfunn, med ytringsfrihet og trosfrihet. I Norge har vi til og med bestemt oss for at vi skal være «livssynsåpne». Det vil si at det skal være rom for å ytre seg om og utøve troen sin i det offentlige rom.
Personlig har jeg tatt den oppfordringen på alvor, blant annet ved å starte denne bloggen hvor jeg skriver om ting som opptar meg fra et kristent perspektiv. Det har jeg stor glede av, og det å kunne diskutere verdi- og trosspørsmål gir meg mange interessante samtaler og diskusjoner.
Samtidig hender det jeg treffer på såkalte «tolerante» mennesker, som ofte er sterkt negative til det jeg står for. Felles for disse er at de ofte har sterke meninger når det gjelder polariserte saker, som kjønn og seksualitet, religion og ytrings- og trosfrihet. De opptrer ofte med en veldig skarp, retthaversk tone i debattene, og slår bombastisk fast sitt eget etiske standpunkt som allmenngyldig med den største selvfølgelighet. Motargumenter avvises ofte som «intolerante», «basert på bedrag» osv. Man risikerer å bli beskyldt for «gaslighting» når man fremmer gode og treffende argumenter i en saklig diskusjon.
Øivind Tandberg-Hansen, som er lokalpolitiker i Moss for SV, fremstår for meg som en representant for nettopp denne typen holdninger. I et intervju med Moss Avis den 28, februar langer han ut mot kommunikasjonsleder i BCC, Berit Hustad Nilsen. Bakgrunnen for Tandberg-Hansens utblåsning er at BCC hadde meldt ham inn til Moss kommunes varslingsråd på bakgrunn av grove og usanne påstander fra ham på facebook, under en artikkel i Moss Avis som omhandlet BCC.
Man kan selvsagt diskutere hvorvidt uttalelser på facebook kvalifiserer til å bli meldt inn til kommunens varslingsordning. Frp-politiker Erlend Wiborg har for eksempel gitt uttrykk for at han mener politiske standpunkter skal møtes med ytringer, og ikke forbud. Det er jeg for så vidt helt enig med ham i. Spørsmålet er kanskje mer hvorvidt Tandberg-Hansens uttalelser kvalifiserer til å være et politisk standpunkt, eller om det bikker over i ren hets av BCC.
At det av kommentarfeltet på facebook fremgår at Hustad Nilsen inviterte Tandberg-Hanssen til å ta en prat over en kopp kaffe, lenger før de kontaktet kommunen, viser også at det er gjort forsøk fra BCCs side på å ha en saklig dialog.
En kjapp gjennomlesning av et knippe av Tandberg-Hansens kommentarer viser meg at han, i likhet med mange andre BCC kritiske stemmer i sosiale medier baserer mye av kritikken sin på rene fordommer. I tillegg til løgnhistoriene om ledernes selvberikelse. For meg er det bare nok et eksempel på effekten av den aktive kampanjen noen har jobbet med, for å skape dette inntrykket av BCC.
Tandberg-Hansen må gjerne være kritisk til BCCs samlivsetikk og verdisyn. Samtidig må han også, i likhet med andre, ta innover seg det faktum at religionsfriheten er en del av menneskerettighetene. At en profilert lokalpolitiker som også er leder for hovedutvalget for inkludering, sier rett ut at han ikke ønsker BCCs tilstedeværelse i kommunen er temmelig drøy kost. Ikke minst for unge BCC medlemmer i Moss som må høre at politikere som skal representere dem i kommunestyret egentlig ikke vil ha dem der.
Han burde kanskje også ha faktasjekket sine uttalelser om Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen, all den tid de ble frifunnet av Økokrim med sterkest mulig frifinnelseskode i 2020. Men det ser for øvrig ikke ut til at gjennomslag i rettslige prosesser betyr all verden i Tandberg-Hansens øyne.
Han burde også ta seg den møyen å konfrontere sine egne fordommer med å faktisk møte og snakke med noen BCC-medlemmer. Kanskje kunne det ha justert inntrykket hans. Gjerne noen av de mange unge familiene som de siste årene har bosatt seg i området rundt Moss, og som tilfører lokalsamfunnene i sine omgivelser mye positivt ved sin tilstedeværelse.
Min opplevelse er nemlig at BCC medlemmer ønsker å være positive bidragsytere i sine lokalsamfunn. Vi har selvsagt vår profil, men respekterer også fullt ut andres rett til å ha sin profil. Vi påtvinger ikke våre religiøse standpunkter på noen. Tvert imot ønsker vi å møte alle medmennesker med høflighet og respekt. Da er det synd at lokalpolitikere med sentrale verv heller ønsker å basere sin oppfatning av oss basert på fordommer, løse rykter og løgner.